Livredd

Er jeg er enda her

i mørkets kalde trygghet?

Steg jeg ikke ut

med stolthet og med ære?

Kanskje satt jeg alltid fast

Kanskje sank jeg gradvis inn

Tilbake til mitt lille skur

Tilbake til min store frykt

Vil verden hate meg

om skuret raser ned 

Så sjelen trosser legemet,

og alt de ble fortalt 

Vil du enda elske meg

Om jeg blir til meg selv?

Om jeg gir slipp på frykten

og mamma finner meg,

blødd ut med tretti hull i magen

Hva venter i min frihet

Hva venter om jeg drar

Vil livet bli en krig

og frykten dra meg ned

Vil verden hate meg

om skuret raser ned 

Så sjelen trosser legemet,

og alt de ble fortalt 

Vil du enda elske meg

Om jeg blir til meg selv?

Om jeg gir slipp på frykten

Og ender død i parken

Blødd ut med tretti knivstikk

Jeg tror jeg blir her

Et par minutter til

For sannheten er

at jeg er livredd

Skjør

Forlatt i mitt eget kaos

Sperret inne i meg selv

Stirrer inn i skjermen

Trøtt og lei av alt

Knuser under eget tak

Smelter i min egen seng

Låser meg inne

Vekk fra de andre

Ligger sønderknust igjen

Jeg bygger verden for meg selv

Slipper ingen andre inn

I mitt hus av glass

I min konstruksjon

I mitt skjøre selv

Lukker mitt sinn

Graver meg ned

Luften blir tynn

Hodet blir tungt

Mister kontroll

Samme fortelling om igjen

Samme fortelling om igjen

Jeg bygger verden for meg selv

Slipper ingen andre inn

Palasset svaier

Og glasset knirker

Jeg ser meg rundt i vantro

Har lurt meg selv igjen

Makten blir tatt

Kroppen blir lett

Tåken forsvinner

Skruene løsner

Bygningen raser

Jeg rykker til

Og hjelper byen falle

Samme fortelling om igjen

Reform

Alle sammen hater deg 

Du er en stein i skoen

Støv under teppet 

Gjem deg bort 

Du burde aldri begynt med drit

Du burde bare sagt nei

Ikke latt deg presses 

Gått en annen vei

Politikerne gir faen i deg

Vil bare se deg død

Gjemt bort fra sånne som meg 

Fremtiden din er mørk

På tide med holdningsskifte

På tide med reform 

For tiden har vi ikke å miste 

Ny tid for en storm 

Dreper våre egne

I kortsiktig strid

Vi må aldri glemme

Svaret er aldri krig

Forbud

Stopper Ingen

Fra å dø

Reform, nå

La ikke flere venner dø

Gi dem mat og penger 

Medmenneskeligheten må leve

Ikke vent noe lenger 

Jeg er så lei av løgner og svik

Tomme ord og likegyldighet

Grip problemet ved hornet 

Ingen flere skal dø alene 

Når voldtektsmenn 

Og nazisvin 

Får bedre behandling og verd 

Enn en dopavhengig 

Er det det største symptomet

På et samfunn i regress

Aldri

Du ber til

Fredelig debatt

Om min rett til å elske?

Fredelig debatt

Om min rett til å leve?

Et gjenferd reiser seg

Historiens største skam

Hvor mange fler må lide?

Hvor mange fler må dø?

Ingen marsjer

Ingen plattform

Kreften sprer seg

Som ild i tørt gress

Dyre dresser

Brune skjorter

Aldri mere

1933

Du varmer og pleier

Et gjenferd av skammen

Hva hendte med samhold?

Jeg trodde vi lærte

Aldri mer 

Aldri igjen

Aldri tilgitt

Aldri glemt

Aldri mer

Aldri igjen

Aldri tilgitt 

Aldri glemt 

En illusjon

av frie tøyler

En illusjon

av nøytralitet 

Stuerent hat

Blir støttet med rikdom

Mens ønsket om trygghet 

Blir kalt radikalt 

La oss elske

La oss leve 

La oss slukke ilden med makt

Sammen sterke

All vår motstand 

All vår kamp

Er selvforsvar 

Du varmer og pleier

Et gjenferd av skammen

Hva hendte med samhold?

Jeg trodde vi lærte 

Aldri mer 

Aldri igjen

Aldri tilgitt

Aldri glemt

Aldri mer

Aldri igjen

Aldri tilgitt 

Aldri glemt

Jeg blir til deg

Et kammer fullt av mennesker

Et innblikk i min verden 

Linsen blir belyst

Og sinnet eksponert 

De brøler i forakt 

Mens sjelene blir én

15 år på kloden 

og første gang jeg innser

At du avskyr meg

Og jeg blir til deg

Du avskyr meg

Jeg så meg selv i speilet

Du stirret sløvt tilbake

Og smilte til deg selv

Beruset og euforisk 

Mens løgnen danset mellom oss

Vi mistet blikkontakten 

Og gikk hver våre veier 

Til støyen tok farvel 

Og du var alt jeg hørte

Jeg griper fatt i masken

Du holder meg tilbake

Men sakte løsner limet

Og revner huden opp

Jeg vrir meg rundt i smerte 

Men puster lettet ut

For speilbildet har blitt meg

Og stirrer stolt tilbake 

Mens du

Avskyr meg

Og jeg 

Bare lar deg

Du avskyr meg

Paradis

Han ser ned

På en svekket silhuett

Lar fingre glide over ribben

Det indre er et vakuum 

Og det ytre blir stadig minsket

Han sitter i mørke

Han sitter i kulde

Men han kan ikke klage

Han får ikke klage

Han fyller glasset

Væsken varmer sjelen 

Nå som han er kald og mager

Får han lov til å være lykkelig 

Ingen tid til fritid 

Ingen tid til kjærlighet 

Men han kan ikke klage

Han ble jo født i paradis 

Hvordan våger han

Han ble jo født i paradis

Han puster enda

Han har det bra nok

Han må bare skjerpe seg

Kan ikke be om mer

Hans øyne brenner

Hans sinne bobler

Men han kan ikke klage

Han får ikke klage

Tenk så mye verre de har det

Utenfor vår utopi 

Vi er verdens lykkeligste

Så sliter du, er du problemet 

Hjernevask fra første dag 

Dyrker flagg og monarki 

Velferdsstaten feiler 

Men skam deg om du klager 

Samme galskap som fra tidenes morgen

Folket fryser i et land bygd av rikdom 

Neonlys

Neonskilt

belyser

kreften 

som sprer seg gjennom lufta

Jeg vil sukke

Jeg vil skrike

Men jeg stivner til

Og ser en annen vei

Nervøse smil 

og frosne nerver

Mens stemmen 

forsøpler byen

Lidenskapelig 

men feig

Talentfull

men beruset 

Dyrisk

Og meningsløst

Patetisk 

Men ekte

Natten

Blir morgen 

Øynene

Lukkes

Faenskap brygges

Nevene knyttes 

Pusten forvrenges 

Smilet forfaller

Leken er over 

Spillet begynner 

Ingen forandres

Minner fortrenges 

Byen forvandles 

Sjelene tappes

Fremtiden svekkes

Nervene spriker

Neonlys skinner 

Røyken forsvinner 

Sengen er kald, 

du snur deg og glemmer 

Neonlys

Neonlys

Maskinen forsøpler byen

Signalene forsterkes

Hvert eneste sekund

Er lengre enn det forrige

Neonlys

Neonlys

Lei

så lei

Jeg er så lei

Av neonlys

Av neonlys